Ordliste > e > empiriker
empiriker
Substantiv i ubestemt form, entall.
En empiriker vil alltid søke etter bevis.
En empiriker baserer sin kunnskap på erfaring og observerbare fakta.
En empiriker er en person som baserer sine teorier på observasjon.
En empiriker baserer sine konklusjoner på erfaring.
Substantiv
Grunnform: empiriker
- empiriker (ubestemt entall)
- empirikeren (bestemt entall)
- empirikere (ubestemt flertall)
- empirikernes (bestemt flertall)
- empirikerne (bestemt flertall)
- Empirikernes refererer til personer eller grupper som baserer sine konklusjoner på erfaring og observasjon, ofte i motsetning til teoretisk eller filosofisk tilnærming. De legger vekt på fylogenetisk informasjon fra eksperimenter og faktiske data.
Empirikerne mener at erfaring er viktigere enn teori.
Empirikeren baserte sin konklusjon på observasjoner.
Empirikere tror på å lære av erfaring.
En empiriker vil alltid søke etter bevis.
Empirikerne baserer sin kunnskap på erfaring og observerbare fakta.
Empirikeren baserer sin kunnskap på erfaring og observerbare fakta.
Empirikere baserer sin kunnskap på erfaring og observerbare fakta.
En empiriker baserer sin kunnskap på erfaring og observerbare fakta.
Empirikerne har gjort flere studier på området.
Empirikeren har en solid bakgrunn i statistikk.
Det finnes mange empirikere innen feltet.
En empiriker er en person som baserer sine teorier på observasjon.
Empirikernes konklusjoner er basert på erfaring og observasjon.
Empirikeren har en teoretisk tilnærming.
Empirikere legger vekt på fylogenetisk informasjon.
En empiriker baserer sine konklusjoner på erfaring.
