endelig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som har en grense eller ende, og derfor ikke er ubegrenset.
- Mengden av mulige løsninger er endelig.
adjektiv
Som gjelder som den siste avgjørelsen eller avslutningen, og ikke er foreløpig.
- Nemnda fattet et endelig vedtak i saken.
adjektiv
Omsider eller etter en ventetid.
- Etter flere forsøk kom hun endelig inn på kontoen sin.
adjektiv
Brukt for å uttrykke at noe virkelig ønskes eller insisteres på, eller for å understreke at noe absolutt ikke må skje.
- Du må endelig si fra hvis du trenger hjelp.
Bøyning av endelig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- endelig
- positiv, flertall
- endelige
- positiv, bestemt, entall
- endelige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- endelig
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «endelig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.