ene
Betydning og eksempler
verb
gjøre personer eller grupper enige eller samle dem om noe
- Megleren prøvde å ene partene om en løsning.
determinativ
den ene av to eller flere personer eller ting, uten å angi hvilken
- Den ene siden av stoffet var mørkere enn den andre.
adverb
bare eller utelukkende, og ikke noe annet
- Det var ene og alene hennes ansvar.
Bøyning av ene
- verb · infinitiv
- ene
- verb · presens
- ener
- verb · infinitiv, passiv
- enes
- verb · presens, passiv
- enes
- verb · preteritum
- ente
- verb · perfektum partisipp
- ent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- enende
- verb · imperativ
- en
- Ordform
- ene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.