ordlista.no

ene

Betydning og eksempler

  1. verb

    gjøre personer eller grupper enige eller samle dem om noe

    • Megleren prøvde å ene partene om en løsning.
  2. determinativ

    den ene av to eller flere personer eller ting, uten å angi hvilken

    • Den ene siden av stoffet var mørkere enn den andre.
  3. adverb

    bare eller utelukkende, og ikke noe annet

    • Det var ene og alene hennes ansvar.

Bøyning av ene

verb · infinitiv
ene
verb · presens
ener
verb · infinitiv, passiv
enes
verb · presens, passiv
enes
verb · preteritum
ente
verb · perfektum partisipp
ent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
ent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
ent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
ente
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
ente
verb · adjektiv, presens partisipp
enende
verb · imperativ
en
Ordform
ene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.