
Substantiv i bestemt form, flertall.
Enkekongene møttes for å diskutere grensekonflikter.
Enekongene hadde all makt.
Substantiv
Grunnform: enekonge
Han ble kronet som enekonge etter sin fars død.
Enkekongen hadde absolutt makt i landet.
Det var flere enekonger i Europa på 1700-tallet.
Enkekongene møttes for å diskutere grensekonflikter.
Enekongen hersket over landet.
Han var en enekonge.
Enekongene hadde all makt.
Det var mange enekonger i historien.
















