Ordliste > e > enkeltkarakter
enkeltkarakterene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Elevene fikk enkeltkarakterene sine i dag.
Elevene fikk enkeltkarakterene sine etter eksamen.
Studentene fikk enkeltkarakterene sine etter eksamen.
Enkeltkarakterne i filmen var godt utviklet.
Substantiv
Grunnform: enkeltkarakter
- enkeltkarakter (ubestemt entall)
- enkeltkarakteren (bestemt entall)
- enkeltkarakterer (ubestemt flertall)
- enkeltkarakterene (bestemt flertall)
- enkeltkarakterne (bestemt flertall)
- En enkelt karakter eller enkeltperson i en givent sammenheng, ofte relatert til en spesifikk rolle eller funksjon. Dette kan være en person i en historie, en karakter i et spill eller en rolle i en film eller teaterstykke.
Elevene fikk enkeltkarakterene sine i dag.
Enkeltkarakteren var en god vurdering av eleven.
Læreren gav elevene enkeltkarakterer.
Enkeltkarakter er en vurdering av eleven.
Elevene fikk enkeltkarakterene sine etter eksamen.
Læreren gav eleven enkeltkarakteren sin.
Enkeltkarakterer brukes ofte i akademisk sammenheng.
Enkeltkarakter er en type vurdering hvor hver enkelt karakter vurderes separat.
Studentene fikk enkeltkarakterene sine etter eksamen.
Studenten fikk enkeltkarakteren sin etter eksamen.
Læreren gav studentene enkeltkarakterer etter eksamen.
Læreren gav studenten en enkeltkarakter etter eksamen.
Enkeltkarakterne i filmen var godt utviklet.
Enkeltkarakteren i boken var interessant.
Det var mange enkeltkarakterer i teaterstykket.
Hun spilte en enkeltkarakter i TV-serien.
