
Substantiv i ubestemt form, entall.
Enkeltstilling er en individuell posisjon eller oppgave som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillingen var spesiell.
Substantiv
Grunnform: enkeltstilling
Enkeltstillingene refererer til individuelle posisjoner eller oppgaver som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillinga er en individuell posisjon eller oppgave som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillinger er individuelle posisjoner eller oppgaver som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstilling er en individuell posisjon eller oppgave som kan utføres separat fra andre oppgaver.
Enkeltstillingene var unike.
Enkeltstillingen var enestående.
Det var mange enkeltstillinger.
Enkeltstillingen var spesiell.















