
Substantiv i bestemt form, flertall.
Enmannsbetjentene var på plass for å håndtere demonstrasjonen.
Enmannsbetjentene var på møte.
Substantiv
Grunnform: enmannsbetjent
Enmannsbetjenten håndterte situasjonen uten assistanse.
En enmannsbetjent ble sendt til åstedet.
Enmannsbetjentene var på plass for å håndtere demonstrasjonen.
Flere enmannsbetjenter ble sendt til området.
Enmannsbetjenten var på patrulje.
Han var en enmannsbetjent.
Enmannsbetjentene var på møte.
Politiet har flere enmannsbetjenter.
















