ensomhet
Betydning og eksempler
substantiv
Tilstand der man føler seg alene eller mangler nær kontakt med andre.
- Etter flyttingen kjente hun på ensomhet, selv om hun møtte folk hver dag.
substantiv
Et øde og avsidesliggende sted.
- De slo leir i ensomheten, langt fra nærmeste gård.
Bøyning av ensomhet
- entall, ubestemt
- ensomhet
- entall, bestemt
- ensomheten / ensomheta
- flertall, ubestemt
- ensomheter
- flertall, bestemt
- ensomhetene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ensomhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.