envegskjøring
Betydning og eksempler
substantiv
Kjøring der trafikken bare går i én retning, eller et påbud om å kjøre slik.
- Kommunen innførte envegskjøring i den smale gata.
substantiv
I overført betydning: noe som bare går én vei, særlig når det ene laget har klar overmakt i fotball eller lignende.
- Etter pause ble kampen ren envegskjøring, og motstanderne fikk knapt angripe.
Bøyning av envegskjøring
- entall, ubestemt
- envegskjøring
- entall, bestemt
- envegskjøringen / envegskjøringa
- flertall, ubestemt
- envegskjøringer
- flertall, bestemt
- envegskjøringene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «envegskjøring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.