enveiskjøring
Betydning og eksempler
substantiv
Påbud eller ordning som innebærer at trafikken bare kan kjøre i én retning.
- Skiltene viste at enveiskjøringen begynte ved krysset.
substantiv
Noe som går bare én vei, særlig en kamp der det ene laget har klart overtak.
- Kampen ble enveiskjøring etter at det ene laget tok ledelsen tidlig.
Bøyning av enveiskjøring
- entall, ubestemt
- enveiskjøring
- entall, bestemt
- enveiskjøringen / enveiskjøringa
- flertall, ubestemt
- enveiskjøringer
- flertall, bestemt
- enveiskjøringene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «enveiskjøring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.