ergerlig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som skaper ergrelse eller irritasjon.
- Det var ergerlig at bussen dro rett før vi kom fram.
adjektiv
Som selv kjenner ergrelse eller irritasjon.
- Hun ble ergerlig da hun oppdaget at arbeidet måtte gjøres om.
Bøyning av ergerlig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ergerlig
- positiv, flertall
- ergerlige
- positiv, bestemt, entall
- ergerlige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ergerlig
- Ordform
- ergerligere
- ubestemt
- ergerligst
- bestemt
- ergerligste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ergerlig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.