erkjenne
Betydning og eksempler
verb
komme fram til sikker kunnskap om noe eller oppfatte det slik det faktisk er
- Etter å ha undersøkt sporene erkjente hun at døren måtte ha stått åpen.
verb
vedgå eller innrømme at noe er sant, eller godta et nederlag eller ansvar
- Etter å ha sett gjennom regnskapet erkjente han at han hadde gjort en feil.
Bøyning av erkjenne
- verb · infinitiv
- erkjenne
- verb · presens
- erkjenner
- verb · infinitiv, passiv
- erkjennes
- verb · presens, passiv
- erkjennes
- verb · preteritum
- erkjente
- verb · perfektum partisipp
- erkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- erkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- erkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- erkjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- erkjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- erkjennende
- verb · imperativ
- erkjenn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «erkjenne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.