erobrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: erobrer og erobre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av erobrer
substantiv
person som tar noe eller noen ved å erobre.
- Erobreren tok kontroll over festningen etter en lang beleiring.
Bøyning av erobrer
erobrer er en bøyningsform av erobre.
Betydninger av erobre
verb · presens
Ta et geografisk område med fysisk makt, vanligvis ved hjelp av en hær.
- Hæren erobret byen etter flere dagers kamp.
verb · presens
Oppnå makt eller kontroll over noe, eller vinne mange menneskers støtte eller interesse.
- Det nye bandet erobret raskt et stort publikum.
verb · presens
Få noen til å elske seg eller bli forelsket i seg; forføre.
- Han håpet å erobre hjertet hennes med små, omsorgsfulle handlinger.
Bøyning av erobre
- verb · infinitiv
- erobre
- verb · presens
- erobrer
- verb · infinitiv, passiv
- erobres
- verb · presens, passiv
- erobres
- verb · preteritum
- erobra / erobret
- verb · perfektum partisipp
- erobra / erobret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- erobra / erobret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- erobra / erobret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- erobra / erobrete / erobrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- erobra / erobrete / erobrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- erobrende
- verb · imperativ
- erobr / erobre
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «erobrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.