eruptiv
Betydning og eksempler
substantiv
Bergart som er dannet ved et vulkanutbrudd.
- Geologen undersøkte eruptivene i fjellsiden.
adjektiv
Som gjelder eller dannes ved et vulkanutbrudd.
- Forskerne målte eruptiv aktivitet ved vulkanen.
adjektiv
Som kjennetegnes av plutselige og voldsomme utbrudd av følelser eller sanseinntrykk; eksplosiv eller hissig.
- Han reagerte med et eruptivt sinneutbrudd da planen ble endret.
Bøyning av eruptiv
- entall, ubestemt
- eruptiv
- entall, bestemt
- eruptivet
- flertall, ubestemt
- eruptiv / eruptiver
- flertall, bestemt
- eruptiva / eruptivene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- eruptiv
- positiv, flertall
- eruptive
- positiv, bestemt, entall
- eruptive
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- eruptivt
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «eruptiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.