ordlista.no

eruptiv

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Bergart som er dannet ved et vulkanutbrudd.

    • Geologen undersøkte eruptivene i fjellsiden.
  2. adjektiv

    Som gjelder eller dannes ved et vulkanutbrudd.

    • Forskerne målte eruptiv aktivitet ved vulkanen.
  3. adjektiv

    Som kjennetegnes av plutselige og voldsomme utbrudd av følelser eller sanseinntrykk; eksplosiv eller hissig.

    • Han reagerte med et eruptivt sinneutbrudd da planen ble endret.

Bøyning av eruptiv

entall, ubestemt
eruptiv
entall, bestemt
eruptivet
flertall, ubestemt
eruptiv / eruptiver
flertall, bestemt
eruptiva / eruptivene
positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
eruptiv
positiv, flertall
eruptive
positiv, bestemt, entall
eruptive
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
eruptivt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «eruptiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.