Ordliste > e > ervervhet
ervervhetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De hadde mye ervervhetene etter å ha løpt ultraløp.
Substantiv
Grunnform: ervervhet
- ervervhet (ubestemt entall)
- ervervheten (bestemt entall)
- ervervheter (ubestemt flertall)
- ervervhetene (bestemt flertall)
- Ervervhet er en egenskap som beskriver evnen til å utholde fysisk eller mental anstrengelse over en lengre periode. Det kan være fysisk utholdenhet, som å løpe langt eller løfte tungt, eller mental utholdenhet, som å håndtere stress eller å være fokusert over en lengre periode.
Hun var full av ervervheten etter å ha løpt maraton.
Det å løpe maraton krever mye ervervhet.
De hadde mye ervervhetene etter å ha løpt ultraløp.
Det å løpe ultraløp krever mange ervervheter.
