esel
Betydning og eksempler
substantiv
Et brunt eller grått hovdyr med lange ører, mindre enn en hest; fellesbetegnelse for villesel og halvesel.
- Eselet bar sekkene opp den bratte stien.
substantiv
En dum person.
- Han oppførte seg som et esel da han ignorerte den tydelige advarselen.
Bøyning av esel
- entall, ubestemt
- esel
- entall, bestemt
- eselet
- flertall, ubestemt
- esel / esler
- flertall, bestemt
- esla / eslene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «esel». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.