ess
Betydning og eksempler
substantiv
En tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e.
- I denne melodien går tonen e over til ess.
substantiv
Spillkortet med høyeste verdi i kortspill.
- Hun la et ess på bordet og vant stikket.
substantiv
En særlig flink eller verdifull person, ofte en fremragende utøver innen et bestemt område.
- Laget hentet inn et ess som kunne avgjøre de jevne kampene.
Bøyning av ess
- entall, ubestemt
- ess
- entall, bestemt
- essen / esset
- flertall, ubestemt
- esser / ess
- flertall, bestemt
- essene / essa
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ess». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.