etasje
Betydning og eksempler
substantiv
En vannrett del av en bygning med rom som ligger på samme plan.
- Leiligheten ligger i øverste etasje i bygningen.
substantiv
Ett av flere vannrette nivåer i noe som er bygd opp i lag.
- Passasjerene satte seg på den øverste etasjen i bussen.
Bøyning av etasje
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «etasje». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.