eter

Denne ordformen har flere mulige opphav: eter og ete. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av eter

1. substantiv

   En person eller et dyr som eter noe bestemt eller på en bestemt måte. Ordet brukes som etterledd i sammensetninger.

   • I denne fortellingen er den lille skapningen en planteeter som bare spiser planter.

2. substantiv

   Et stoff som man tidligere trodde fylte himmelrommet, og som lysbølger ble tenkt å bevege seg gjennom.

   • I den gamle teorien beveget lysbølgene seg gjennom eteren.

3. substantiv

   Luftrommet signaler fra radio og fjernsyn beveger seg gjennom fra sender til mottaker; i bestemt form entall brukes ordet også som fellesbetegnelse for radio og fjernsyn.

   • Programlederen uttalte seg direkte i eteren under radiosendingen.

4. substantiv

   En organisk forbindelse der ett oksygenatom er forbundet med to karbonatomer.

   • Kjemikeren undersøkte om stoffet var en eter.

5. substantiv

   En fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, tidligere brukt til narkose; også kalt dietyleter.

   • Legen forklarte at eter tidligere ble brukt til narkose.

Bøyning av eter

entall, ubestemt

eter

entall, bestemt

eteren

flertall, ubestemt

etere

flertall, bestemt

eterne

eter er en bøyningsform av ete.

Betydninger av ete

1. verb · presens

   Ta mat eller næring inn gjennom munnen og svelge den.

   • Hesten eter høy mens den står i stallen.

2. verb · presens

   Kunne eller ville spise en bestemt type mat; tåle eller like den som mat.

   • Jeg eter ikke fisk, så jeg bestilte grønnsakssuppe.

3. verb · presens

   Bruke opp eller ta en ressurs, for eksempel penger eller verdier.

   • De høye utgiftene eter opp det meste av budsjettet.

4. verb · presens

   Plage eller gnage på noen over tid, ofte som en vedvarende bekymring eller ergrelse.

   • Nederlaget har ett ham i flere dager.

Bøyning av ete

verb · infinitiv

ete

verb · presens

eter

verb · infinitiv, passiv

etes

verb · presens, passiv

etes

verb · preteritum

åt

verb · perfektum partisipp

ett

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

ett

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ett

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

ette

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

ette

verb · adjektiv, presens partisipp

etende

verb · imperativ

et

Oppdatert 2026-10-10.