etiketter

Denne ordformen har flere mulige opphav: etikett og etikette og etikettere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

etiketter er en bøyningsform av etikett.

Betydninger av etikett

substantiv · flertall, ubestemt
En merkelapp som festes på en vare eller beholder og opplyser for eksempel om innhold, pris eller holdbarhet.
- Hun leste på etiketten for å finne ut når maten gikk ut på dato.
substantiv · flertall, ubestemt
En karakteristikk som tillegges noen eller noe ut fra antakelser og fordommer.
- Det er urettferdig å sette en etikett på henne før man kjenner historien hennes.

etiketter er en bøyningsform av etikette.

substantiv · flertall, ubestemt
Sett med uskrevne regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet.
- Hun ble opplært i etikette før hun begynte å delta på offisielle mottakelser.

etiketter er en bøyningsform av etikettere.

verb · imperativ
Sette en etikett på noe.
- Hun etiketterte glassene før hun satte dem i skapet.

verb · infinitiv: etikettere
verb · presens: etiketterer
verb · infinitiv, passiv: etiketteres
verb · presens, passiv: etiketteres
verb · preteritum: etiketterte
verb · perfektum partisipp: etikettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: etikettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: etikettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: etiketterte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: etiketterte
verb · adjektiv, presens partisipp: etiketterende
verb · imperativ: etiketter

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «etiketter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.