ettergiving
Betydning og eksempler
substantiv
Det å frafalle et krav eller en forpliktelse, eller å tilgi noen.
- Ettergiving av gjeld gjorde det mulig for familien å starte på nytt.
substantiv
Det å gi seg eller slutte å stå fast på et krav eller en beslutning.
- Lederen fryktet at ettergiving overfor de ansatte ville svekke autoriteten hennes.
Bøyning av ettergiving
- entall, ubestemt
- ettergiving
- entall, bestemt
- ettergivinga / ettergivingen
- flertall, ubestemt
- ettergivinger
- flertall, bestemt
- ettergivingene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ettergiving». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.