Ordliste > e > etterkommer
etterkommer
Substantiv i ubestemt form, entall.
En etterkommer av kongen skal arve tronen.
En etterkommer av en kjent kunstner kan ha arvet talentet.
Kongen hadde en etterkommer.
En etterkommer av en berømt artist åpnet en utstilling.
Han er en etterkommer av en kjent familie.
Substantiv
Grunnform: etterkomme
- efterkommer (ubestemt entall)
- etterkommer (ubestemt entall)
- efterkommeren (bestemt entall)
- etterkommeren (bestemt entall)
- efterkommere (ubestemt flertall)
- etterkommere (ubestemt flertall)
- etterkommerne (bestemt flertall)
- etterkommernes (bestemt flertall)
- efterkommernes (bestemt flertall)
- En person som er etterkommer av en annen; en som stammer fra en tidligere generasjon. En etterkommer kan være en sønn, datter, barnebarn eller andre slektninger som er født i en senere generasjon enn en bestemt person.
Etterkommerne til kongen bor i slottet.
Etterkommeren til kongen heter prinsen.
Det er mange etterkommere av kongen i dag.
En etterkommer av kongen skal arve tronen.
Efterkommernes til en historisk figur kan være mange.
Efterkommeren til en berømt person kan være interessant å studere.
Mange etterkommere av en gammel slekt bor fortsatt i samme område.
En etterkommer av en kjent kunstner kan ha arvet talentet.
Etterkommerne til kongen.
Etterkommeren til kongen.
Kongen hadde mange etterkommere.
Kongen hadde en etterkommer.
Etterkommerne til kongen arvet tronen.
Etterkommeren til kongen arvet tronen.
Barnet og etterkommernes var på ferie.
Etterkommeren til kongen ble kronet.
Etterkommere av de første innvandrerne bor fortsatt i landet.
En etterkommer av en berømt artist åpnet en utstilling.
Han er en etterkommer av en kjent familie.
De er etterkommere av en gammel slekt.
Etterkommerne til de første nybyggerne feirer jubileum.
