etterlate
Betydning og eksempler
verb
La noe eller noen bli igjen når man selv drar eller går bort; også la noe stå igjen som følge av en handling eller erfaring.
- Hun etterlot nøklene på kjøkkenbordet da hun dro.
Bøyning av etterlate
- verb · infinitiv
- etterlate
- verb · presens
- etterlater
- verb · infinitiv, passiv
- etterlates
- verb · presens, passiv
- etterlates
- verb · preteritum
- etterlot
- verb · perfektum partisipp
- etterlatt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- etterlatt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- etterlatt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- etterlatte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- etterlatte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- etterlatende
- verb · imperativ
- etterlat
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «etterlate». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.