Ordliste > e > etterspore
ettersporer
Verb i nåtid.
Hun ettersporer nå hvor han er.
Politiet ettersporer den mistenkte.
Verb
Grunnform: etterspore
- ettersporer (presens)
- ettersporet (preteritum)
- har ettersporet (perfektum)
- etterspore (infinitiv)
- Å finne ut hvor noe eller noen er, ofte ved å følge spor eller ledetråder.
Jeg skal etterspore hvor han har gått.
Hun ettersporer nå hvor han er.
Vi ettersporet hvor han hadde gått.
De har ettersporet hvor han har vært.
Jeg prøver å etterspore hvor hun er.
Politiet ettersporer den mistenkte.
Vi ettersporet fotsporene i skogen.
De har ettersporet mobiltelefonen.
