Ordliste > e > evne
evne
Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet har en god evne.
Evne er nødvendig for å lykkes.
Evne til å kommunisere effektivt er viktig.
Han har en unik evne.
Hun har en evne som en god leder.
Substantiv
Grunnform: evne
- evne (ubestemt entall)
- evnen (bestemt entall)
- evnet (bestemt entall)
- evna (bestemt entall)
- evner (ubestemt flertall)
- evnenes (bestemt flertall)
- evnene (bestemt flertall)
- Evnenes er en persons eller et barns naturlige eller tilegnede ferdigheter eller egenskaper som gjør dem i stand til å utføre eller oppnå noe.
Barnet har en god evne.
Barnet har mange evner.
Barnets evnen er godt utviklet.
Barnets evnenes er godt utviklet.
Det krever spesielle evner å bli en god musiker.
Evna hennes til å løse problemer er imponerende.
Evne er nødvendig for å lykkes.
Evne til å kommunisere effektivt er viktig.
Evnen hennes er imponerende.
Evnet er en kapasitet eller ferdighet for å utføre en bestemt oppgave eller handling.
Han har en unik evne.
Han har mange evner.
Hun har en evne som en god leder.
Hun har evnen til å lede.
Hun har mange evnene som en god leder.
Hun har mange evner som en god leder.
Hun har mange evner.
Hun har utviklet flere evner.
Hun har utviklet sine evnene gjennom årene.
Vi søker etter mennesker med spesielle evner.
