Ordliste > e > evokere
evokere
Verb i grunnform.
Hun prøver å evokere minner fra barndommen.
Hun prøvde å evokere minnene fra barndommen.
Jeg prøver å evokere minnene fra barndommen.
Verb
Grunnform: evokere
- evokerer (presens)
- evokerte (preteritum)
- har evokert (perfektum)
- evokere (infinitiv)
- Evokere refererer til prosessen hvor noe bringes tilbake til minnet eller gjenkalles, ofte brukt i sammenheng med minner eller følelser som tidligere har blitt opplevd. Dette kan være en bevisst eller ubevisst prosess, og kan utløses av ulike stimuli som bilder, lyder eller lukter.
Hun prøver å evokere minner fra barndommen.
Han evokerte følelser av glede og sorg.
De har evokert en ny interesse for kunst.
Musikken evokerer følelser av fred og ro.
Hun prøvde å evokere minnene fra barndommen.
Han evokerte følelsene hennes med sangen sin.
De har evokert mange minner sammen.
Musikken evokerer følelser hos mange mennesker.
Jeg prøver å evokere minnene fra barndommen.
Hun evokerer følelsene fra den gamle sangen.
Vi evokerte minnene fra skoletiden.
De har evokert følelsene fra den gamle filmen.
