få

Betydning og eksempler

1. verb

   Motta eller bli gitt noe, eller skaffe seg eller komme til å ha noe.

   • Hun fikk et brev i posten.

2. verb

   Bli rammet av eller utsatt for noe, for eksempel en sykdom, smerte, skade eller straff.

   • Etter turen fikk han vondt i ryggen.

3. verb

   Oppnå mulighet eller tillatelse til noe; være forunt å kunne gjøre noe.

   • Barna fikk lov til å leke ute etter middag.

4. verb

   Komme til å gjøre eller oppleve noe.

   • Vi får se hvordan det går.

5. verb

   Greie eller lykkes med å gjøre, oppnå eller fullføre noe, eller få noe til å skje.

   • Hun fikk ferdig brevet før møtet.

6. verb

   Være nødt til, måtte eller burde gjøre noe.

   • Han fikk pent vente til det ble hans tur.

7. verb

   Måtte eller kunne; brukes også i uttrykk for at noe må aksepteres eller utsettes.

   • Vi får vel gå før det blir for sent.

8. determinativ

   Som det ikke er mange av; brukt som substantiv om et lite antall personer eller ting.

   • Bare noen få kom fram til mål.

Bøyning av få

verb · infinitiv

få

verb · presens

får

verb · infinitiv, passiv

fås

verb · presens, passiv

fås

verb · preteritum

fikk

verb · perfektum partisipp

fått

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

fått

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fått

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

fåtte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

fåtte

verb · adjektiv, presens partisipp

fående

verb · imperativ

få

Ordform

få

Oppdatert 2026-10-11.