føn

Denne ordformen har flere mulige opphav: føn og føne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av føn

1. substantiv

   Varm vind som synker ned på lesiden av et fjell.

   • På lesiden av fjellet blåste en varm føn ned mot dalen.

2. substantiv

   Tørking og forming av hår med en føner.

   • Frisøren avsluttet klippen med føn.

Bøyning av føn

entall, ubestemt

føn

entall, bestemt

fønen

flertall, ubestemt

føner

flertall, bestemt

fønene

føn er en bøyningsform av føne.

Betydninger av føne

1. verb · imperativ

   Tørke og forme håret ved hjelp av en føner.

   • Hun føner håret før hun går ut.

Bøyning av føne

verb · infinitiv

føne

verb · presens

føner

verb · infinitiv, passiv

fønes

verb · presens, passiv

fønes

verb · preteritum

føna / fønet / fønte

verb · perfektum partisipp

føna / fønet / fønt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

føna / fønet / fønt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

føna / fønet / fønt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

føna / fønete / fønede / fønte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

føna / fønete / fønede / fønte

verb · adjektiv, presens partisipp

fønende

verb · imperativ

føn

Oppdatert 2026-10-11.