førstemann
Betydning og eksempler
substantiv
Person som kommer eller gjør noe før de andre.
- Hun var førstemann til å melde seg på.
substantiv
Den beste eller dyktigste personen i en gruppe.
- Etter prøvene ble hun regnet som førstemann i klassen.
Bøyning av førstemann
- entall, ubestemt
- førstemann
- entall, bestemt
- førstemannen
- flertall, ubestemt
- førstemenn
- flertall, bestemt
- førstemennene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «førstemann». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.