faenskap
Betydning og eksempler
substantiv
Ond eller rampete oppførsel, ofte gjort med vilje for å plage eller lage bråk.
- Barna drev med faenskap da de gjemte skoene til læreren.
Bøyning av faenskap
- entall, ubestemt
- faenskap
- entall, bestemt
- faenskapen / faenskapet
- flertall, ubestemt
- faenskaper / faenskap
- flertall, bestemt
- faenskapene / faenskapa
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «faenskap». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.