Ordliste > f > falsing
falsingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Falsinga av dokumentet ble oppdaget.
Falsingen ble brukt til å lure mennesker.
Falsingen ble oppdaget av en ekspert.
Substantiv
Grunnform: falsing
- falsing (ubestemt entall)
- falsingen (bestemt entall)
- falsinga (bestemt entall)
- falsinger (ubestemt flertall)
- falsingene (bestemt flertall)
- Falsing refererer til handlingen eller tilstanden av å lage eller produsere noe falskt, ofte med det forsett å bedra eller jukse. Dette kan inkludere å lage falske dokumenter, å forfalske signaturer eller å produsere falske varer.
Det finnes mange falsinger av kunstverk.
Dette er en falsing av dokumentet.
En falsing kan føre til store konsekvenser.
En falsing kan være en alvorlig forbrytelse.
Falsinga av dokumentet ble oppdaget.
Falsingen ble brukt til å lure mennesker.
Falsingen ble oppdaget av en ekspert.
Falsingene av kunstverkene ble avslørt.
Falsingene ble avdekket av politiet.
Falsingene ble oppdaget av politiet.
Falsinger kan være vanskelig å oppdage.
Falsinger kan være vanskelige å oppdage.
