far

Betydning og eksempler

1. substantiv

   Mann som har barn.

   • Han ble far da barnet hans ble født.

2. substantiv

   I flertall: forfedre fra tidligere generasjoner.

   • Fedrene bygde landet før vi ble født.

3. substantiv

   Beskytter, særlig brukt om Gud.

   • I bønnen ba de til sin himmelske far om beskyttelse.

4. substantiv

   Mann som har skapt eller satt i gang noe, eller som regnes som dets opprinnelige opphav.

   • Han ble kalt lovens far fordi han hadde utformet loven.

5. substantiv

   Brukt som tiltale til en gutt eller mann.

   • «Far, det der tror jeg ikke på», sa hun til mannen.

6. substantiv

   Opptråkket spor eller sti etter dyr eller mennesker, eller et synlig avtrykk etter at noen har gått eller passert.

   • Jeg fant far etter en rev i snøen.

7. substantiv

   Løp, renne eller kanal som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs; også retning, side eller kant.

   • Vannet rant gjennom det smale bekkefaret.

Bøyning av far

entall, ubestemt

far

entall, bestemt

faren / faret

flertall, ubestemt

fedre / far

flertall, bestemt

fedrene / fara / farene

Oppdatert 2026-10-10.