En som farer, spesielt i betydningen å reise eller gå, ofte i en hastig eller urolig manner.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en farer som alltid er på farten.
Substantiv
Grunnform: fare
Han er en farer som alltid er på farten.
Fareren har hastverk.
De er farere som reiser mye.
Farerne må være forsiktige på veien.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «farer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.




