feige
Denne ordformen har flere mulige opphav: feige og feig. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av feige
verb
Opptre feigt eller unnvikende, særlig ved å trekke seg unna noe man burde ta ansvar for.
- Han feiget unna ansvaret da de andre ba ham forklare avgjørelsen.
Bøyning av feige
- verb · infinitiv
- feige
- verb · presens
- feiger
- verb · infinitiv, passiv
- feiges
- verb · presens, passiv
- feiges
- verb · preteritum
- feiga / feiget
- verb · perfektum partisipp
- feiga / feiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- feiga / feiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- feiga / feiget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- feiga / feigete / feigede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- feiga / feigete / feigede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- feigende
- verb · imperativ
- feig
feige er en bøyningsform av feig.
Betydninger av feig
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Lite modig; redd for å gjøre noe som krever mot.
- Hun var for feig til å innrømme at hun hadde gjort en feil.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som snart skal dø.
- I romanen skjønte den feige soldaten at han snart skulle dø.
Bøyning av feig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- feig
- positiv, flertall
- feige
- positiv, bestemt, entall
- feige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- feigt
- Ordform
- feigere
- ubestemt
- feigest
- bestemt
- feigeste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «feige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.