Ordliste > f > feiing
feiinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Feiingen var nødvendig etter festen.
Feiinga er viktig for å holde gulvet rent.
Substantiv
Grunnform: feiing
- feiing (ubestemt entall)
- feiinga (bestemt entall)
- feiingen (bestemt entall)
- feiinger (ubestemt flertall)
- feiingene (bestemt flertall)
- Feiing refererer til prosessen med å sveipe eller rydde bort smuss og rusk, vanligvis fra gulv eller overflater. Dette kan gjøres med en kost og støvpanne, eller med andre rengjøringsverktøy. Feiing er en viktig del av å holde et rent og ryddig miljø.
Feiingene var nødvendige etter festen.
Feiingen var nødvendig etter festen.
Det var mange feiinger etter festen.
Det var en feiing etter festen.
Feiingene må gjøres hver dag.
Feiinga er viktig for å holde gulvet rent.
Vi må gjøre feiinger hver uke.
En feiing er nødvendig nå.
