feil

Denne ordformen har flere mulige opphav: feil og feile. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av feil

substantiv
Mangel eller svakhet som gjør at noe ikke er fullkomment eller er i uorden.
- Den gamle stolen hadde en liten feil i treverket.
substantiv
Noe som er uriktig, for eksempel en handling, beregning eller teknisk funksjon.
- Hun oppdaget en skrivefeil i brevet før hun sendte det.
adjektiv
Ukorrekt eller ikke i samsvar med det som er riktig.
- Svaret på oppgaven var feil.
adjektiv
Galt eller uriktig, brukt som adverb.
- Jeg husket feil og møtte opp en time for tidlig.

feil er en bøyningsform av feile.

verb · imperativ
Ikke lykkes med noe eller ta feil i en vurdering eller handling.
- Hun prøvde flere ganger å åpne låsen, men feilet hver gang.
verb · imperativ
Begå et feiltrinn eller handle uriktig.
- Han feilet da han tok pengene, men har sonet straffen.
verb · imperativ
Ha noe i veien med seg.
- Det er alltid noe som feiler henne når hun skal ut døra.

verb · infinitiv: feile
verb · presens: feiler
verb · infinitiv, passiv: feiles
verb · presens, passiv: feiles
verb · preteritum: feila / feilet / feilte
verb · perfektum partisipp: feila / feilet / feilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: feila / feilet / feilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: feila / feilet / feilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: feila / feilete / feilede / feilte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: feila / feilete / feilede / feilte
verb · adjektiv, presens partisipp: feilende
verb · imperativ: feil

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «feil». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.