Ordliste > f > feilplassere
feilplassere
Verb i grunnform.
Jeg prøvde å feilplassere bildet, men det fungerte ikke.
Det er viktig å ikke feilplassere noe.
Verb
Grunnform: feilplassere
- feilplasseres (presens)
- feilplasserer (presens)
- feilplasserte (preteritum)
- har feilplassert (perfektum)
- feilplassere (infinitiv)
- Feilplassere refererer til handlingen av å bli plassert på et feil sted eller i en feil situasjon. Dette kan skje i ulike kontekster, for eksempel når noe eller noen ikke befinner seg der de selvfølgelig burde være.
Jeg prøvde å feilplassere bildet, men det fungerte ikke.
Hun feilplasserer ofte sine eiendeler.
Vi feilplasserte nøklene, og nå kan vi ikke finne dem.
De har feilplassert dokumentene, og nå er de forsvunnet.
Det er viktig å ikke feilplassere noe.
Noen ganger feilplasseres ting.
Jeg feilplasserte mobilen min.
Hun har feilplassert nøklene sine.
