feller
Denne ordformen har flere mulige opphav: fell og felle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
feller er en bøyningsform av fell.
Betydninger av fell
substantiv · flertall, ubestemt
Hårdekket hud fra visse dyr, brukt som pels.
- Fellen på sauen var tykk og varm.
substantiv · flertall, ubestemt
Skinn som brukes som overbredsel.
- Hun la en myk fell over sengen.
substantiv · flertall, ubestemt
En remse eller et felt av naturfiber som legges under ski for å gi bedre feste.
- Hun festet fellen under skiene før hun gikk opp den bratte bakken.
Bøyning av fell
feller er en bøyningsform av felle.
Betydninger av felle
verb · presens
Få noe til å falle, for eksempel ved å hogge det ned eller ved å slå det over ende.
- Skogsarbeiderne felte et tre ved stien.
verb · presens
Drepe et dyr eller menneske.
- Jegeren felte en elg under jakten.
verb · presens
Få en regjering eller annen makthaver til å miste stillingen eller kontrollen.
- Mistillitsforslaget felte regjeringen.
verb · presens
I jus: bevise at noen har skyld i en sak.
- Fingeravtrykkene felte ham i tyverisaken.
verb · presens
Avsi eller kunngjøre en avgjørelse, særlig en dom.
- Retten felte dom i saken etter en kort pause.
verb · presens
La noe falle eller miste det, særlig tårer eller hår.
- Hun felte noen tårer da hun leste brevet.
verb · presens
Minske antall masker ved å strikke to masker sammen til én.
- For å forme ermet felte hun hver tiende maske.
verb · presens
Føye eller tilpasse deler slik at de passer sammen.
- Snekkerne felte sammen de to trestykkene.
substantiv · flertall, ubestemt
Fangstredskap med en innretning som faller ned og stenger et dyr inne eller holder det fast.
- Musa ble fanget i musefella.
substantiv · flertall, ubestemt
En innretning eller situasjon som hindrer eller skader mennesker, ofte brukt i sammensetninger.
- Den trange passasjen var en dødsfelle for dem som prøvde å komme seg ut.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som innebærer risiko eller fare, særlig i overført betydning.
- Hun undersøkte vilkårene nøye for å unngå fellene i fondssparing.
substantiv · flertall, ubestemt
En person som man har eller gjør noe sammen med, ofte brukt som etterledd i sammensetninger.
- På den lange reisen ble han og søsteren gode reisefeller.
Bøyning av felle
- verb · infinitiv
- felle
- verb · presens
- feller
- verb · infinitiv, passiv
- felles
- verb · presens, passiv
- felles
- verb · preteritum
- felte
- verb · perfektum partisipp
- felt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- felt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- felt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- felte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- felte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fellende
- verb · imperativ
- fell
- entall, ubestemt
- felle
- entall, bestemt
- fella / fellen
- flertall, ubestemt
- feller
- flertall, bestemt
- fellene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «feller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.