Ordliste > f > fiasko
fiasko
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det endte i en fiasko.
Det endte i en stor fiasko.
Det var et fiasko.
Fiaskolag er en vanlig årsak til at prosjekter feiler.
Adjektiv
Grunnform: fiasko
- fiaskolag (ubestemt entall)
- fiasko (ubestemt entall)
- fiaskolaget (bestemt entall)
- fiaskoen (bestemt entall)
- fiaskoer (ubestemt flertall)
- fiaskolaga (bestemt flertall)
- fiaskoene (bestemt flertall)
- fiaskorerer (presens)
- fiaskorerte (preteritum)
- har fiaskorert (perfektum)
- fiaskorate (infinitiv)
- fiaskoorientert (positiv)
- mer fiaskoorientert (komparativ)
- mest fiaskoorientert (superlativ)
- Fiaskoorientert betyr å være orientert mot fiasko, eller å ha en tendens til å feile eller mislykkes.
Fiaskoene var mange og store.
Fiaskoen var en stor skuffelse.
Det var flere fiaskoer under forestillingen.
Det endte i en fiasko.
Fiaskoen var stor og pinlig.
Det endte i en stor fiasko.
Fiaskoen var stor.
Det var mange fiaskoer.
Det var et fiasko.
Fiaskolag er en vanlig årsak til at prosjekter feiler.
Fiaskolaget ble avdekket etter en grundig undersøkelse.
Fiaskolaga ble avdekket etter en grundig undersøkelse.
Jeg prøver å unngå å fiaskorate.
Han fiaskorerer hver gang han prøver.
Jeg fiaskorerte i går.
Jeg har fiaskorert flere ganger.
Han er fiaskoorientert.
Han er mer fiaskoorientert enn henne.
Han er mest fiaskoorientert av alle.
