fight
Denne ordformen har flere mulige opphav: fight og fighte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av fight
substantiv
En hard og intens kamp eller konkurranse.
- Det ble en hard fight om førsteplassen.
Bøyning av fight
fight er en bøyningsform av fighte.
Betydninger av fighte
verb · imperativ
Kjempe intenst.
- Løperen fightet friskt på oppløpssiden.
Bøyning av fighte
- verb · infinitiv
- fighte
- verb · presens
- fighter
- verb · infinitiv, passiv
- fightes
- verb · presens, passiv
- fightes
- verb · preteritum
- fighta / fightet
- verb · perfektum partisipp
- fighta / fightet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fighta / fightet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fighta / fightet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fighta / fightete / fightede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fighta / fightete / fightede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fightende
- verb · imperativ
- fight
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fight». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.