Ordliste > f > finjustere
finjustere
Verb i grunnform.
Det er nødvendig å finjustere innstillingene for å få optimal ytelse.
Jeg må finjustere innstillingene for å få bedre resultat.
Jeg må finjustere innstillingene.
Verb
Grunnform: finjustere
- finjusterer (presens)
- finjusterte (preteritum)
- har finjustert (perfektum)
- finjustere (infinitiv)
- Å justere noe med presisjon eller nøyaktighet for å oppnå ønsket resultat. Dette kan gjøres ved å bruke spesialiserte instrumenter eller teknikker for å nå ønsket nivå av nøyaktighet.
De har finjustert prosessen, og nå går det mye raskere.
Det er nødvendig å finjustere innstillingene for å få optimal ytelse.
Jeg finjusterer innstillingene nå.
Jeg finjusterte innstillingene i går.
Jeg har finjustert innstillingene flere ganger.
Jeg har finjustert innstillingene.
Jeg må finjustere innstillingene for å få bedre resultat.
Jeg må finjustere innstillingene.
Teknikeren finjusterer maskinen for å oppnå bedre nøyaktighet.
Vi finjusterte systemet i går, og nå fungerer det perfekt.
