finjustere
Betydning og eksempler
verb
Gjøre små endringer for å få et bedre resultat.
- Hun finjusterte innstillingene til ovnen slik at maten ble jevnt stekt.
Bøyning av finjustere
- verb · infinitiv
- finjustere
- verb · presens
- finjusterer
- verb · infinitiv, passiv
- finjusteres
- verb · presens, passiv
- finjusteres
- verb · preteritum
- finjusterte
- verb · perfektum partisipp
- finjustert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- finjustert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- finjustert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- finjusterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- finjusterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- finjusterende
- verb · imperativ
- finjuster
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «finjustere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.