finsikte
Betydning og eksempler
verb
Sikte noe gjennom en sikt med små hull, slik at grove partikler skilles fra finere materiale.
- Hun finsiktet sanden før hun brukte den i mørtelen.
verb
Vurdere noen eller noe grundig og nøye.
- Treneren finsikter spillerne før laget settes sammen.
Bøyning av finsikte
- verb · infinitiv
- finsikte
- verb · presens
- finsikter
- verb · infinitiv, passiv
- finsiktes
- verb · presens, passiv
- finsiktes
- verb · preteritum
- finsikta / finsiktet
- verb · perfektum partisipp
- finsikta / finsiktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- finsikta / finsiktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- finsikta / finsiktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- finsikta / finsiktete / finsiktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- finsikta / finsiktete / finsiktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- finsiktende
- verb · imperativ
- finsikt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «finsikte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.