ordlista.no

finstille

Betydning og eksempler

  1. verb

    Stille inn noe svært nøyaktig.

    • Hun finstilte siktet før hun tok bildet.

Bøyning av finstille

verb · infinitiv
finstille
verb · presens
finstiller
verb · infinitiv, passiv
finstilles
verb · presens, passiv
finstilles
verb · preteritum
finstilte
verb · perfektum partisipp
finstilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
finstilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
finstilt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
finstilte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
finstilte
verb · adjektiv, presens partisipp
finstillende
verb · imperativ
finstill

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «finstille». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.