fjas
Denne ordformen har flere mulige opphav: fjas og fjase. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av fjas
substantiv
Tøys eller tullprat uten alvorlig innhold.
- Han sluttet å fare med fjas da læreren ba ham svare ordentlig.
substantiv
Uekte pynt eller stas, gjerne glitrende og prangende.
- Hun ryddet bort fjasa fra kostymet før forestillingen.
Bøyning av fjas
fjas er en bøyningsform av fjase.
Betydninger av fjase
verb · imperativ
Tøyse eller tulle, ofte uten å mene det man sier alvorlig.
- De fjaste rundt og fjasa bort tiden i stedet for å begynne på arbeidet.
verb · imperativ
Flørte ved å gjøre uforpliktende, erotiske tilnærmelser.
- Hun fjasa med ham hele kvelden, men mente det ikke alvorlig.
Bøyning av fjase
- verb · infinitiv
- fjase
- verb · presens
- fjaser
- verb · infinitiv, passiv
- fjases
- verb · presens, passiv
- fjases
- verb · preteritum
- fjasa / fjaset / fjaste
- verb · perfektum partisipp
- fjasa / fjaset / fjast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fjasa / fjaset / fjast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fjasa / fjaset / fjast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fjasa / fjasete / fjasede / fjaste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fjasa / fjasete / fjasede / fjaste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fjasende
- verb · imperativ
- fjas
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fjas». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.