flørter

Denne ordformen har flere mulige opphav: flørt og flørte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

flørter er en bøyningsform av flørt.

Betydninger av flørt

substantiv · flertall, ubestemt
Det å flørte på en lett og ikke alvorlig ment måte.
- Mellom dem var det bare en flørt, ikke et seriøst forhold.
substantiv · flertall, ubestemt
Person som lett flørter med andre.
- Han er en flørt og gir gjerne komplimenter til nye bekjente.

flørter er en bøyningsform av flørte.

verb · presens
Gjøre uforpliktende erotiske tilnærmelser til noen, ofte på en kokett eller kurtiserende måte.
- Hun flørtet med ham hele kvelden, men gjorde det klart at hun ikke ønsket et forhold.
verb · presens
Prøve å innsmigre seg hos noen eller gjøre seg populær hos dem, gjerne ved å smigre.
- Kandidaten flørtet med velgerne ved å love dem lavere avgifter.

verb · infinitiv: flørte
verb · presens: flørter
verb · infinitiv, passiv: flørtes
verb · presens, passiv: flørtes
verb · preteritum: flørta / flørtet
verb · perfektum partisipp: flørta / flørtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: flørta / flørtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: flørta / flørtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: flørta / flørtete / flørtede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: flørta / flørtete / flørtede
verb · adjektiv, presens partisipp: flørtende
verb · imperativ: flørt

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flørter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.