flakne
Betydning og eksempler
verb
Løsne og falle av i større eller mindre flak, eller skalle av.
- Malingen begynte å flakne av den gamle døra.
verb
Bli kløyvd eller revne.
- Den tørre vedkubben flaknet da han slo på den.
Bøyning av flakne
- verb · infinitiv
- flakne
- verb · presens
- flakner
- verb · infinitiv, passiv
- flaknes
- verb · presens, passiv
- flaknes
- verb · preteritum
- flakna / flaknet
- verb · perfektum partisipp
- flakna / flaknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- flakna / flaknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- flakna / flaknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- flakna / flaknete / flaknede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- flakna / flaknete / flaknede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- flaknende
- verb · imperativ
- flakn / flakne
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flakne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.