Ordliste > f > fleip
fleipete
Verb i fortid.
Hun fleipet om at hun hadde vært på månen.
Jeg fleipete hele kvelden.
Verb
Grunnform: fleip
- fleip (ubestemt entall)
- fleipen (bestemt entall)
- fleipene (bestemt flertall)
- fleiper (presens)
- fleipete (preteritum)
- fleipet (preteritum)
- har fleipet (perfektum)
- fleipe (infinitiv)
- Fleipete er en måte å uttrykke noe uvirkelig eller overdreven på, ofte i humoristisk kontekst. Det kan være en måte å være leken eller morsom på, men også en måte å uttrykke frustrasjon eller ironi.
Han prøver å fleipe seg ut av situasjonen.
Hun fleipet om at hun hadde vært på månen.
De har fleipet oss flere ganger før.
Han fleiper alltid om sine evner.
Han fortalte en fleip for å underholde oss.
Fleipen var så overbevisende at alle trodde på den.
Han hadde flere fleiper som han brukte for å lure vennene sine.
Fleipene hans var alltid så morsomme.
Han fortalte en fleip for å få oss til å le.
Fleipen var så dårlig at ingen lo.
De fortalte fleiper hele kvelden.
Fleipene var så morsomme at alle lo.
Jeg prøver å fleipe litt.
Jeg fleipete hele kvelden.
Jeg har fleipet hele dagen.
Jeg fleiper når jeg er nervøs.
