flenger
flenger er en bøyningsform av flenge.
Betydning og eksempler
verb · presens
Rive opp eller lage en lang, stor rift i noe.
- Den skarpe greina flengte jakka da hun gikk forbi.
substantiv · flertall, ubestemt
En lang og stor rift eller revne.
- Båten fikk en flenge i skroget etter sammenstøtet.
Bøyning av flenge
- verb · infinitiv
- flenge
- verb · presens
- flenger
- verb · infinitiv, passiv
- flenges
- verb · presens, passiv
- flenges
- verb · preteritum
- flenga / flenget / flengte
- verb · perfektum partisipp
- flenga / flenget / flengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- flenga / flenget / flengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- flenga / flenget / flengt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- flenga / flengete / flengte / flengede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- flenga / flengete / flengte / flengede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- flengende
- verb · imperativ
- fleng
- entall, ubestemt
- flenge
- entall, bestemt
- flengen / flenga
- flertall, ubestemt
- flenger
- flertall, bestemt
- flengene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flenger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.