flette
Betydning og eksempler
verb
Tvinne bøyelige tråder sammen i et bestemt mønster, for eksempel hår eller strå.
- Hun flettet håret sitt før hun gikk ut.
verb
Føye noe inn i eller sammen med noe annet, slik at det blir en del av en helhet.
- Hun flettet en kort bemerkning inn i samtalen.
verb
Rive, skjære eller hogge av i flak, eller rive en flenge i noe.
- Han flettet av barken på den tørre greina.
verb
Rive hud eller skinn av, eller flå et dyr.
- De flettet reinsdyret etter jakta.
substantiv
Noe som er flettet, særlig hår.
- Hun satte opp fletta før hun begynte å arbeide.
Bøyning av flette
- verb · infinitiv
- flette
- verb · presens
- fletter
- verb · infinitiv, passiv
- flettes
- verb · presens, passiv
- flettes
- verb · preteritum
- fletta / flettet
- verb · perfektum partisipp
- fletta / flettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fletta / flettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fletta / flettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fletta / flettete / flettede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fletta / flettete / flettede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- flettende
- verb · imperativ
- flett
- entall, ubestemt
- flette
- entall, bestemt
- fletta / fletten
- flertall, ubestemt
- fletter
- flertall, bestemt
- flettene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flette». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.