flinkhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være dyktig eller god til noe.
- Hun viste stor flinkhet da hun løste oppgaven.
Bøyning av flinkhet
- entall, ubestemt
- flinkhet
- entall, bestemt
- flinkheten / flinkheta
- flertall, ubestemt
- flinkheter
- flertall, bestemt
- flinkhetene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «flinkhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.